Skogeierens verdier og målsettinger

Hvordan kan man  støtte skogeiere i definering av sine målsettinger i skogbruk?
Hvordan identifiserer man de skogforvaltningsmetodene, som best oppfyller skogeierens målsettinger?
Hvordan kan de ulike konsekvensene av skogforvaltning forutses, vurderes og illustreres?

Skogeiere har et bredt spekter av mål og forventninger til bruken av sine skoger, og disse sammenkjøres i vedtak og planer som angår bruk av skogene. I rådgivningssituasjoner må man på en forståelig og pålitelig måte beskrive nytter og skader i de forskjellige forvatningsalternativer og kostnader som er knyttet til disse. Det er behov for flere alternativer og fleksibilitet for skogforvaltningen, slik at flere skogeiere får mulighet til å velge en dyrkings- og forvaltningsmetode som er bedre tilpasset til deres egne mål og behov.

Vesentlig i en rådgivningsituasjon er å  finne ut 1) skogeierens mål, 2) målenes vektlegging i forhold til hverandre, 3) mål og begrensninger, som er knyttet til lokaliteten, og 3) tidsperspektiv når målene skal nås. Skogeiere kan betrakte sine skoger på mange nivåer: som en skogeiendom, som separate skogeiendommer, som forvaltningsområder innenfor disse, som spesielle skogsområder eller kun som visse punkter i terrenget.. Valg om skogbruksmetoder kan gjøres i forskjellig skala. ^[1]

Økonomiske mål knyttet til treproduksjon kan være svært forskjellige. Den ene legger vekt på raske penger, den andre jevn avkastning, den tredje bevaring av verdien av skogeiendom, og den fjerde er interessert i skogens ikke-økonomiske verdier. Også skogeiernes risikovilje varierer. Alle disse faktorer fører til forskjellige typer skogforvaltning.

Økonomisk lønnsomhet blir typisk betraktet som nettoinntekter, hvor man har tatt hensyn til treproduksjonens inntekter og utgifter.  Skogeierens målsettinger kan imidlertid også være knyttet til andre enn økonomiske verdier, som konkurrerer med treproduksjonen. For eksempel kan et landskap, som er intakt være avgjørende for naturturisme. Økonomisk avkastning kan komme fra mange kilder. I tillegg til treproduksjonen kan det betales til skogeiere bl.a. for beskyttelse av naturverdier, og det er mulig at i nærmeste fremtid vil man også betale for karbonbinding.

Ikke alle fordelene med skogene kan måles i penger. Slike fordeler kan være for en skogeier til og med viktigere enn treproduksjonen. Det er svært viktig å identifisere og synliggjøre disse verdiene før man planlegger tiltak.

[Egen infoboks: Hva vil eieren med sin skog?

Vil skogeieren få av skogen

-        Hogstinntekter
-        Økonomisk sikkerhet (mot dårlige tider)
-        Eksistensverdien (Det er fint å eie skog, inntektene er ikke så viktige)
-        Fyringsved og trevirke til hjemmebruk
-        Landskapsverdi
-        Naturverdier
-        Vilt
-        Bær og sopp

Er skogeieren villig til å redusere hogstinntektene for å oppnå andre mål?

Har skogeieren spesielle ønsker om et bestemt mønster eller område, som f.eks.

●      Skog rundt gården, som man ønsker å bevare.
●      Skog som dominerer landskapet, og man ønsker ikke å røre dette landskapet.
●      Sopp- eller bærmark, som man ønsker å bevare?
●      Et spesielt område, hvor man ønsker å få inntekter og et annet område, hvor man ønsker å bevare trærne.

Skogeiere har også en rekke verktøy for å forstå virkningen av ulike skogforvaltningsmetoder. For eksempel kan Silvas skogkalkulator, som er basert på åpne skogressursdata, brukes til å sammenligne, hvordan skogsdrift med kontinuerlig dyrking eller periodevis dyrking vil påvirke næringsutslippene, karbonlagring og lønnsomhet.^[2]

^‍

^[1] Tapios anbefalinger for skogforvaltning

^[2] https://www.jatkuvakasvatus.fi/metsalaskuri

‍