Definisjoner

Hvordan defineres kontinuerlig dyrking av skog? Hvilke andre termer er sentrale? Hvilke definisjoner brukes for eksempel i Skogdirektoratet?Er hogst, som har kontinuerlig dyrking som mål, kontinuerlig dyrking av skog?

Kontinuerlig dyrking refererer til en metode for skogforvaltning der skogen holdes kontinuerlig skogkledd. I typisk, kontinuerlig dyrking av skog fjerner man under hogsten hovedsakelig trær i tømmerstørrelse, men slik at man alltid lar noen store trær stå for å bevare landskapet, skogens mangfold og  mangfoldet i trebestandens struktur  og som genbank.. Det finnes også andre hogstmetoder i kontinuerlig dyrking av skog, som vil bli behandlet nedenfor.

Det finnes mange nærliggende termer, og de brukes veldig variert. I tabell XX oppsummeres begrepene, som brukes og tilsvarende begreper på engelsk, svensk og tysk.

‍

‍

‍

I Tapios anbefalinger for skobruk har man definert plukking og små åpne hogster som metoder i kontinuerlig dyrking av skog. Ifølge Tapios anbefalinger er åpningen i små åpne hogster ca. 0.2 hektar om man følger hogstmetoden for kontinuerlig dyrking av skog..  Ifølge skogloven kan en liten åpning ikke være mer enn 0,3 hektar, og åpninger større enn det er underlagt fornyelsesplikt.^[1]

Å dyrke skog med ulike aldersstrukturer ved å plukke enkelttrær er en klassisk metode for skogforvaltning. Dette er en skogbruksmodell, utviklet og beskrevet i Tyskland og Sveits på 1800-tallet (plenterwald), og som fortsatt brukes i gran, bøk og nøtteskoger i land som Sveits, Slovenia og Tyskland. Felling utføres som plukking, det vil si at skogen behandles ved å plukke enkelttrær. På denne måten opprettholdes trærnes mangfold i struktur og kontinuerlig fornyelse fra undervegetasjon (enkelttre valg, plenterwald). Dyrking av ulike aldersstrukturer, er ikke et synonym for kontinuerlig dyrking av skog, men en spesiell form av det, ettersom målet med kontinuerlig dyrking ikke trenger å være en jevn struktur av ulike aldre.

I dyrking med små åpninger (group selection, patch cutting) hogger man i skogen små åpninger for å fremme plantenes vekst eller for å befri allerede eksisterende undervegetasjon. I henhold til skogloven kan størrelsen på et lite åpning i skogdyrking i Finland ikke være mer enn 0,3 hektar. I utvidelsen av små åpninger (Femelschlag) blir deres skogkanter tynnet ut. Samtidig frigjøres undervegetasjon og fremmes nye planters vekst.

Periodisk skogdyrking er fortsatt den vanligste metoden for skogforvaltning. På sitt mest typiske snakker vi om dyrking av lavtvokst skog (kronen har en etasje)  eller skog med jevngamle trær. Også dyrking av høyere vokst skog er periodisk dyrking. Nærmere kontinuerlig dyrking av skog kommer man når undervegetasjonen fornyes ved at man gradvis befrir underskogen. Med tresparingshogster mener man at i fornyelse av skogen lar man stå mer trær enn hva normalt er (f.eks. Skogdirektoratet har varig sparte trær ca. 20-50 m3/hektar.^[2] Det er også mulig å beholde høye trær permanent i periodisk dyrking..

I en skog med kontinuerlig dyrking kan man imidlertid bruke fleksibelt forskjellige hogstmetoder, avhengig av strukturen i trebestanden og målsettinger, for eksempel

-        Topptynning, felling av de høyeste trærne. Man fjerner hogstmoden tømmer.
-        Hogging av vernende og frøende trær Brukes når det har oppstått ny, utviklingsdyktig undervegetasjon under disse trærne, og man vil fremme veksten i denne underskogen.
-        Felling av store, overhengende trær Overhengende trær blir gradvis fjernet for å fremme  undervegetasjonens vekst og fornyelse av åpne områder. Noen av overhengende trær lar man alltid stå som sparetrær for å fremme mangfoldet blant trærne.  

Dersom trærne står veldig tett og man vil fremme veksten, kan man gjennomføre fortynning også bland lavere trær samtidig når man feller høye trær.. Etter periodisk dyrking og åpen hogst eller etter naturlig fornyelse ligger trærne ofte veldig tett når man skal foreta den første fortynningen. Dersom man ønsker å gå over til kontinuerlig dyrking av skog, lønner det seg å utføre felling av de høye trærne som kvalitetsfortynning, men samtidig se til at altfor tette områder med mindre trær også fortynnes.

Det er ikke behov for noen overgangstid om man skal begynne med kontinuerlig dyrking av skog.. Kontinuerlig dyrking begynner når skogeieren bestemmer seg for å stoppe med åpne hogster. Med kontinuerlig dyrking er det ikke behov for å ta sikte på en bestemt struktur i skogen, ettersom den vil forme seg i henhold til skogeierens mål og skogens dynamikk. Som oftest har skogen trær med flere grenetasjer i kronen og i hvert fall trær i forskjellige størrelser og alder.  På sitt mest typiske har skogen med kontinuerlig dyrking flest små trær og minst store trær.

^[1] Tapios anbefalinger for skogforvaltning https://tapio.fi/projektit/metsanhoidon-suositukset/io.fi/projektit/metsanhoidon-suositukset/

^[2] Keto-Tokoi P., Koivula M., Kuuluvainen T., Lindberg H., Punttila P., Shorohova E., Vanha-Majamaa I. 2021. Med tresparingsskogbruk får man mangfold i kommersielle skoger. Journal of Forest Science Vol. 2021 artikkel id 10541 https://doi.org/10.14214/ma.10541

‍