Økologiske utgangspunkter

Hva er det økologiske grunnlaget for kontinuerlig dyrking?
Hva slags naturdynamikk har styrt utviklingen og strukturen i finske skoger?

Den naturlige dynamikken i skogene er mangfoldig og variert. Ifølge en utdatert oppfatning har store skogbranner vært den viktigste faktoren i regenerering av boreale skoger. Dette har man brukt for å rettferdiggjøre åpne hogst og deres naturvennlighet. I lys av dagens kunnskap er imidlertid begrunnelsen feil, da åpne hogst påvirker skogenes økosystem på en helt annen måte enn en skogbrann.

Dagens oppfatning er, at vesentlig for skogens dynamikk er mindre intense og småskala forstyrrelser og forskjellige utviklingstrender i suksesjon. Store skogbranner har også sjelden forekommet. Alle trær dør heller ikke i skogbranner. Over 250 år gamle furuer har også vært vanlige i skoger, som har opplevd skogbranner. Naturskogene har hovedsakelig vært mangfoldige i alder og struktur. Gamle, over 150 år gamle skoger har utgjort over halvparten, og deres andel har variert mellom 30-80 %.^[1][2]

Den naturlige utviklingen av skog inkluderer ulike forstyrrelser som kan etterlignes i skogforvaltningen. I sin enkleste form kan naturlig forekommende forstyrrelser deles inn i tre typer forstyrrelser av forskjellige skalaer.

1)     Store forstyrrelser, så som intense skogbranner der de fleste trær dør -> Jevn aldersdynamikk
2)     Gjentatte delvise  forstyrrelser, som fører til at en del av trærne dør. -> Kohortdynamikk eller liten hogstdynamikk med små åpninger.
3)     Enkelttrær eller grupper av trær dør. -> små-åpningsdynamikk.

Intense skogbranner, der nesten alle trær dør, har vært sjeldne. Etter en typisk skogbrann forblir et stort antall levende trær ofte i skogen. Dette etterlignes i regenereringsfelling, der man etterlater rikelig med besparte trær. En skog som er forlatt i naturlig tilstand begynner å forandre seg til mangfoldig i alder og danner ofte også en mosaikk av små områder med forskjellige aldre i trærne, der romsstrukturen er gruppert. Skogen bevarer mangfoldet i alder til neste store forstyrrelse.

I dyrking av høye furuer samt i andre to- eller flerperiodiske skogsdyrkingsmetoder etterligner man nærmest kohortdynamikk, der trebestanden omfatter et par alderklasser. I kontinuerlig dyrking av skogen utfører man felling av enkelte trær og først og fremst de største istedet for felling av alle trær, og i stedet for store, åpne hogstfelt åpner man av og til kun små åpninger i skogen. Dette etterligner småhogstdynamikk. Man lar de små åpningene vokse med nye treplanter fra frø i skogkanter og granen som undervegetasjon.

I skogen dør ofte trær enkeltvis eller i små grupper pga. alder, plassmangel, blir felt av vind eller snø, får råte eller annen type skader. Dette skaper rom for frøplanter og mindre trær til å utvikle seg. I en slik naturlig dynamikk forblir skogen vedvarende skogkledd.

Et helt åpent område, for eksempel en forlatt åker eller et åpent fellingsområde, kan bli til en skog med ganske jevn aldersstruktur og tetthet, for eksempel med frøing fra skogkanten. Trærnes dynamikk utvikler seg videre slik at et område får først frø og planter, og senere dør en del av dem, som har blitt voksende under større trær, spesielt sorter som trenger lys ( furu og bjørk), og skogen begynner å fortynne seg. På et senere tidspunkt blir skogen tynnere, når de største og eldste trærne dør. Dette gir igjen vekstområde til undervegetasjon.

Mikroklimaet påvirkes av temperatur, stråling, belysning, vind, regn og fuktighet, samt snømengder. Alle disse faktorer påvirker også hverandre. Disse faktorene endres imidlertid ikke vesentlig, dersom diameteren på den lille åpningen ikke overstiger lengden på trærne som står rundt.  Dersom kanttrærne er 20 meter høye, vil størrelsen på en sirkelformet åpning være 0.314 mål og, med 25 meter høye kanttrær, 0,49 mål. Etter hvert som størrelsen på åpningen vokser, blir økologiske forhold lysere og varmere, men også mer ekstreme når det gjelder termiske forhold, slik at dette har påvirkning på hvilke arter som trives i åpningen. Også jordtemperaturen stiger, og karbonlageret begynner å minke.

Kontinuerlig dyrking etterligner naturskogenes små-åpninghogst- og kohortdynamikk bedre enn  flatalderskogbruk basert på åpen hogst. Dermed øker den naturlig variasjon i skogbruk og skogens struktur. I forbindelse med gamle og døde trær, er strukturen i alle kommersielle skoger selvfølgelig veldig forskjellig fra en naturskog. Derfor må man ha både sparte trær og råtnende trær og verdsette disse.

^[1] Angelstam, P. & Kuuluvainen, T. (2004) https://www.jstor.org/stable/20113303

‍^[2] https://www.silvafennica.fi/article/73

‍