Forord

Den kontinuerlige dyrkingen av skogen, også kalt vedvarende dekke eller vedvarende dyrking av trær innebær, at det som regel ikke utføres hogst med åpne felt. Man feller i skogen de trær som gir verdifull tømmer. Ved å unngå åpne hogstfelt unngår man også kostbare fornyingsaktiviteter, som jordbearbeiding og planting, og reduserer behovet for reparasjonsdrenering. Skogene fornyer seg selv naturlig fra undervegetasjonen.

Godt planlagt kontinuerlig skogdyrking er fra et miljømessig synspunkt lettere å gjennomføre enn periodisk dyrking av trær og fremmer dermed mange målsettinger i forbindelse med miljø og multifunksjonell bruk avskogen. Skogbrukets påvirkninger på vassdrag blir redusert spesielt på torvmyrer. En overbygd skog bevarer habitatet til mange dyrearter i skogen og sikrer deres matforsyning. I en skog med vedvarende skogdyrking vil karbonlageret bli bevart nesten uendret når karbonlageret som finnes i trærne ikke blir uthogd sammen med trærne. Skogens naturlige fornying og regenerering skaper stor genetisk variasjon, og naturlig utvalg bidrar til at kontinuerlig dyrkede skoger tilpasser seg tildet endrende klimaet.  Blandingsskog i ulike aldre er også i stand til å motstå mange skogskader, og den økonomiske risikoen for skogeieren blir lavere enn med jevnaldrede plantede skoger.

Endrede prioriteringer i samfunnet, EU-regulering og utviklende skogsertifiseringer oppmuntrer til å øke andelen for vedvarende dyrking av skog. Spesielt på torvområder anbefaler man vedvarende dyrking av skog i stort omfang. I tillegg til verdiene i skogbrukproduksjonen, er rollen i å redusere klimaendringene og stoppe tap av biologisk mangfold nå mer fremtredende enn før og påvirker beslutningsprosessen. For eksempel EU:s Biodiversitetstrategi og Finlands nasjonale Naturpanel oppmuntrer sterkt til vedvarende dyrking i skogbruk. Vedvarende dyrking fremmer også den samfunnsmessige aksepten angående skogbruk.

Dette undervisningsmaterialet er utarbeidet i samarbeid med alle finsktalende yrkeshøyskoler, hvor man underviser i skogbruk. Silva r.f, foreningen for bærekraftig, kontinuerlig skogsdrift, har koordinert arbeidsgruppens arbeid og fungert som gruppens sekretær og arbeidshanske. Lærerne ved yrkeshøyskoler leverte til Silva forelesningsmateriell, prøver og eksamener som de hadde brukt. Det var hovedsakelig fra dette materialet at Silva samlet dette pedagogiske undervisningsmaterialet. En styringsgruppe kommenterte fremdrift, struktur, terminologi, omfang og arbeidsform etter hvert som arbeidet skred frem.

‍

‍

De første modulene i undervisningsmaterialet  (Basics Northern Forests and Species Impacts) er finansiert av KolArctic CBC-prosjekt, som er en del av Finlands Naturvernforbund, SLL.  

Redaksjonskomiteen for dette undervisningsmaterialet har bestått av følgende personer: Petri Keto-Tokoi / TAMK, Henrik Lindberg / HAMK, Kari Pasanen / Lappland UAS, Annukka Valkeapää / Silva ry, Eeva Huttunen / Silva ry, Vesa Luhta / SLL Lappland, Tuuli Hakulinen / SLL Lappland.

Styringsgruppen besto både av representanter for yrkeshøyskoler og representanter for annen profesjonell skogsdrift: Fra yrkeshøyskoler: Antti Sipilä / HAMK, Kalle Karosto / XAMK, Ari Talkkari / Karelia UAS, Andre representanter for skogbransjen: Kalle Vanhatalo / Tapio, Ville Hallikainen / Luke, Anna-Kaisa Heikonen / MTK,  Yrjö Norokorpi / Silva ry, Aleksi Vihonen / Arvometsä, Risto Sulkava / Vihtari gård, Lauri Karvonen / Skogdirektoratet

‍